I mer enn 40 år har Willy spilt i ulike band for et stort publikum. Under Smeltedigelen får du høre ham i 6 ulike originalbesetninger, sammen med mer en 35 medmusikere. The Strangers, Taboo, Music, Shataii, White Hot & Blue og Willy Vendetta & The Soul Syndicate

The Strangers 1964 -1967

The Strangers ble dannet av en kammeratgjeng I Toraneset 1964. Bandets første seriøse besetning bestod av Ulf Arntzen/trommer, Jon Monsen/gitar, Øystein Thomassen/bass og Willy Andersen/gitar. Repertoaret bestod av instrumental låter, så kaldt Shadows musikk, eller piggtrådmusikk som de over 30 kalte den.

Etter hvert forlot Øystein og så Ulf bandet og ble erstattet med Sverre Fagerli/bass og Gøsta Lindh/trommer. Gøsta var 17 år gammel og et stortalent på trommer. Han var egentlig på turne med bandet Zoo, men ble overtalt til å bli på Mo. The Strangers egnet seg mer og mer til låter med vokal og bandet gjorde seg etter hvert bemerket som en sterk vokal gruppe men også fordi de kunne skilte med meget gode instrumentalister. Da bandet hadde sin siste opptreden nyttårsaften ’67/’68 bestod repertoaret av stoff fra The Beatles, The Hollies, Cream og Hendrix. The Strangers var da etablert som en av landsdelens beste popgrupper.

Taboo 1968

Taboo oppstod fordi tre nordnorske band ble oppløst samtidig (årskiftet ’67/’68). Disse bandene var 126 fra Bodø, The Arrows fra Fauske og The strangers fra Mo i Rana. Asbjørn ”Asa” Krogtoft, frontfigur i 126 hadde etablert seg som en meget lovende låtskriver/sanger, og hadde gjort seg spesielt bemerket med låten ”Graveyard Paradice”. Sammen med Nils-Ole Steinbakk (trommis i Arrows) ville Asa sette sammen Nord-Norges første supergruppe. Nils-Ole kjente fra før Sverre Fagerli (bass) og Willy Andersen (gitar) fra The Strangers og anbefalte disse to for Asa. Taboo var et faktum.

Asa og Nils-Ole ”emigrerte” til Mo der Taboo startet øving og komponering av nye låter på Fossetangen på Selfors. På grunn av Asas enorme potensiale som låtskriver hadde plateselskapet Nera store forventninger til denne koalisjonen. Bandet ble også slått stort opp i norsk musikkpresse, og i ”POP revyen” lå Taboo plantet på 1. plassen på ”popularitets toppen” før bandet hadde hatt en eneste opptreden, og der lå de fremdeles tre måneder etter at de var oppløst. Dette beskriver litt om hysteriet rundt bandet. Taboo rakk å spille inn to singler ”Vampire Tango” og ”Queen of Spades” før de ble oppløst senhøstes det samme året. ”Vampire Tango” betraktes i dag som en klassiker innen norsk progrock, og ble i år (sammen med ”Queen of Spades”) utgitt i USA av Mike Stax som eier forlaget ”Ugly Things” og som også utgir magasinet av samme navn over hele verden. Stax har for øvrig ytret ønske om å hente Taboo til statene for å spille på klubber i Los Angeles og div. retro rock festivaler.

Taboos førti års jubileum (i 2008) resulterte i fem utsolgte konserter (Bodø/Mo) og en respons hos publikum som førte til at Krogtoft og Andersen har komponert elleve nye låter som nå er spilt inn i studio Hønsehuset (Bodø), og som ventes på markedet til høsten/vinteren.

Music

Etter at Taboo ble oppløst senhøstes 1968 oppsto det et musikalsk vakuum for Willy. Han satte derfor sammen et helt spesielt konsept i den forstand at han fikk med seg Guttorm Guttormsen, eller ”Stumpen” (utales Stompen på korrekt ranværing). Stumpen var jazzmusiker, og på tross av sin unge alder et lysende talent på både sax og fløyte. I tillegg fikk han med seg Gøsta Lindh (trommer) og Jon Monsen (bass) fra gamle Strangers. Dette utgjorde musikalsk en meget habil gruppe. Og sammensetningen medførte et spennende og uvanlig lydbilde. Jon Monsen dro til Oslo for å studere og ble erstattet med Terje Sternang på bass. Etter en kort tid sa også Terje takk for seg og overlot bassen til Bodvar Moe. I tillegg fikk bandet også med Torgrim Sollid på trompet. Torgrim var en rutinert og meget dyktig jazzmusiker som kom fra Oslo for å være lærer på Skonseng Denne besetningen skulle etter hvert gjøre seg meget bemerket i hele landsdelen på grunn av sin egenart og gode instrumentelle prestasjoner. Bandet kunne bl.a. skilte med egne versjoner av Jethro Tull, Chicago og Blood Sweat & Tears låter som folk snakker om den dag i dag.
Etter et år måtte Stumpen i militæret og det betydde slutten for et fantastisk band. Men Music etterlot seg uforglemmelige minner hos en stor og trofast tilhengerskare, og kan i dag nyte kultstatus hos musikkinteresserte ranværinger.

Shatai 1978 – 1980

Shataii ble satt sammen av Kjellbjørn Johannsen som hadde vært med i bandet ”Hooligans”. Fra samme band hadde han med seg Egon Olsen, trommer og Ronny Røreng, kayboards. Willy ble med på gitar. Shataii kunne skilte med gode nstrumentalister og en meget bra flerstemt vokal. Bandet ble på kort tid meget populært på danselokalene. Etter en del forandringer i besetningen bestod i 1980 bandet av Egon Olsen, trommer/sang – Cato Osmo, gitar/sang – Inge Pettersen, bass/sang og Willy, gitar sang. Bandets tradisjoner ble holdt i hevd, og også denne utgaven av Shataii imponerte med meget gode vokal prestasjoner, men nå bestod bandets repertoar for det meste av selvkomponert materiale. Dette var en vanskelig tid for live musikk og bandet hadde sin siste opptreden nyttårsaften ’80/’81.

White Hot and Blue 1986 – i dag

Etter en pause på 4 år kombinert med at bluesrocken gjorde sitt inntog ble suget for sterkt for Willy. Han fikk med seg Gudmund ”Gumma” Monsen på bass (Gumma er for øvrig lillebroren til Jon Monsen, Willys gamle venn fra The Strangers), og Jon Straumdal, trommer som før han dro til Sverige på midten av ’70 tallet var et kjempetalent både på bass og trommer. Bandet etablerte seg raskt som en sterk ”Power” trio med en blanding av cover og Willys egne låter.

Etter en tid overtok Jan Kåre Kranum trommene. Man prøvde også å utvide med en mann på kayboards, noe som ikke fungerte særlig bra. Så kayboard ble erstattet med en ung og uerfaren gitarist ved navn Bjørn Varpen. I dag vet alle hvem Varpen er. Ikke fordi han spiller i WH&B men på grunn av hans vannvittige talent og ferdigheter på gitaren, noe som har skaffet ham tittelen ”Norgesmester i blues”. Da Gumma ble lærer på slutten av ’90 tallet overtok Kenneth Pedersen bassen. White Hot & Blue er fremdeles aktive og har gjennom disse årene skaffet seg et navn i hele landsdelen og bandet kan skryte av et repertoar sammensatt av kun eget materiale.

Willy Vendetta & The Soul Syndicate 2004 – i dag

Willy Vendetta & The Soul Syndicate er et ti manns Rhythm & Blues/Rock/Soul konsept satt sammen av Willy Andersen. Bandet består av topp musikere fra hele distriktet. Låtmaterialet er komponert / arrangert av Willy selv. Med sin tre manns sterke blåseseksjon, to kordamer og perkusjon, får musikken et preg av 60/70 tallets Rhythm’n Blues band. Men musikken inneholder også elementer av rock og soul. Bandet hadde i fjor flere konsertsuksesser. Da bandet besøkte Inderøy måtte man blant annet gå til det skritt å flytte ut bardisken for å få plass til folk.

Willy ”Don Vendetta”Andersen, gitar/vokal.
Jan Kåre ”The Hitman” Kranum, trommer.
Odd Arne ”Mr. Cool” Eiterjord, bass.
Frode “Mr.Nice” Falstad, tangenter.
Ivo “The Animal” Kråkstad, perkusjon.
Liss “The Wild One” Sæterstad , vocal
Tove Lill ”The Babe” Falstad, vocal.
Gunnar “The Tower” Høgseth, trombone.
Ragnar “The Wild Dancer” Meidell, sax.
Jon “Cancelliere” Ervik, trompet.